Begynnelsen (2003-2004)
Når det gjelder min hverdag så begynte jeg sakte men sikkert å være noen timer i Bjerkealleen barnehage fra jeg var ca 10 måneder. Til å begynne med så synes jeg det var trist å være borte fra mamma men samtidig så var det kjempegøy å få masse nye leke kamerater. De første ukene så klagde jeg litt til mamma når vi kom til barnehagen men så fort hun var ute av døren så fant jeg ut at jeg må jo bare gjøre det beste ut av det. Etter bare noen uker så synes jeg det var kjempestas og jeg har fått masse nye gode venner. Og jeg lærer masse og det er også gøy. Jeg har også t.o.m fått vært med i barne bursdag til en jente på min avdeling, Vilde, og da følte jeg meg veldig stor. Fikk brus, kake og godt pose der og det har jeg aldri fått før. Er fortsatt litt usikker på om jeg liker søtsaker enda eller ikke. Jeg smaker på alt, men mye av det spytter jeg ut igjen. En bakdel ved å begynne i barnehage er dessverre sykdom. Det er jo bare en stor bakterieflora der nede og i nesten en måneds tid rundt ett års feiringen min så har jeg vært mer eller mindre snørrete. Og så har jeg hatt feber og hostet etc. Jeg prøver så godt jeg kan å være tapper og holde humøret oppe, men noen ganger blir jeg bare drittlei og må si ifra. Det skal jo sies at det hører med noen fordeler med å være syk da. Jeg får jo ekstra oppmerksomhet og kos og det er jeg flink til å benytte meg av.
Nå er jeg blitt ett helt år allerede. Mamma sier alltid at tiden går så fort, og det synes jeg også. Hver dag så ser jeg eller lærer jeg noe nytt og livet er kjempespennende.
For å starte med det rent fysiske så er jeg nå 78-79 cm lang og veier ca.11 kg. Sist jeg var på kontroll var den samme uken som ett års dagen min og da tok jeg også en ny sprøyte igjen, begynte ikke å grine en gang jeg. Det var jo så masse flott lege utstyr å leke med der. Når det gjelder fremskritt på det mobile området så begynte jeg å krabbe søndag 8.august, da var jeg litt over 9 mnd. Den aller første gangen jeg krabbet litt var faktisk hos 'tante' Linda. Mormor og morfar passet meg den helgen for mamma og pappa var på Lundetangen med masse venner og på søndagen satt vi alle sammen ute på verandaen og der ble jeg plassert på gulvet. De har litt sånn morsomt kunstgress gulv der og der fikk jeg jaggu så godt feste at jeg raskt kom meg på knærne og krabbet bortover. Det var noe annet enn parketten hjemme på Grefsen det. Når mamma og pappa hentet meg den søndagen så viste jeg det nye trikset mitt hjemme for dem etterpå. Etter ett par dager hadde jeg virkelig fått teken på det og jeg har ikke ålet meg frem på gulvet siden. Det neste store spranget mitt var å reise meg opp og gå rundt stoler og bord for deretter å klare å reise meg opp uten noe støtte midt på gulvet. Alt dette skjedde mellom 9 og 12 mnd.
De første skrittene mine på egenhånd tok jeg faktisk dagen før ett års dagen min. Mamma synes det var ekstra morsomt at jeg gjorde det akkurat den dagen for hun hadde invitert alle sine og mine venninner til bursdagsfeiring. Mens alle sitter på gulvet og leker så plutselig reiser jeg meg meg opp midt blandt alle og går bort til mamma. Skal si deg det ble fart på kaklingen til jentene etterpå. Tenkte bare jeg skulle vise de andre venninne mine hvordan det skulle gjøres, thi hi....
Min bursdagsfeiring forøvrig var som vi i familien min liker å ha det; til tider hektisk/kaotisk men utrolig moro. Dagen før selve dagen min så hadde jeg besøk av disse på dagtid; Ris & Elena, Vibece & Madelene, Elise & Louise, Lise & Patrick, og Hanne & Emilie, mens på kvelden så var Haldor & Anine, Beate & Emma & Amanda og Linn & Hannah her. Det var en kjempekuul dag og jeg fikk masse flotte gaver. Og ikke minst oppmerksomhet da. Og nå som jeg og venninne mine begynner å blir større så begynner det å bli kuulere å leke med hverandre også. På selve bursdagen min så hadde vi familietreff og de som kom da var: Oldemor Guldborg, bestemor Anne Grethe, bestefar Trygve, Amalie, tante Julia og Liam, mormor Bente, morfar Åke, tante Malin og Emma, 'onkel' Morten, farfar Johnny, farmor Lillan, tante Caroline, Øyvind, tante Kiki og onkel Anders og mine fettere Sebastian og Tobias, Kjell og Hanne med min gode venninne Celine og mine oldeforeldre fra Aastad Bessa & Randi. Det var med andre ord fullt hus. Må innrømme at jeg kjente festen fra dagen før litt i kroppen så jeg var litt sliten men jeg klarte meg greit. Det var ihvertfall kjempehyggelig at alle ville komme og feire meg. Og så så mye fine gaver jeg fikk det. Makan ! Mamma og pappa skal jobbe hardt for at jeg ikke skal bli bortskjemt. Etter en god natts hvil så reiste så jeg, mamma, tante Emma og morfar til 'gammalfarmor' på Tjörn. Det var veldig koselig å se henne igjen og hun gråter alltid av glede når jeg er der så jeg merker at hun setter pris på mitt selskap. Vi var der ett par dager før vi reiste hjem igjen. Jeg ble faktisk med morfar og mormor hjem da ettersom mamma og pappa reiste til London for å feire mamma`s og en kollega av pappa`s bursdag. Puh, for en uke !!
I begynnelsen av september reiste vi på ordentlig familie (pappa,mamma og meg) ferie til Portugal og Algarve kysten. Stedet vi bodde på var bra, men dessverre så ble jeg nok en gang slått litt ut av varmen. Vi trodde vi hadde ungått den varmeste perioden, men neida. Her var det hett !! Dagene gikk med till å ligge rundt poolen og kjøle seg ned, mens kveldene tilbragte vi stort sett på restauranter. Som dere sikker har skjønt så er mine foreldre veldig glad i det gode liv og herunder hører bl.a gode middager med god mat og drikke og mye skravling. Dessverre var det ett par dager som gikk bort inne i leiligheten da både jeg og pappa ble syke. Vi ble ordentlig forkjølet. Er ikke det typisk når vi endelig skulle kose vårs ordentlig.....Selv om det ble litt amputert så fikk vi slappet av masse og hver kveld var vi ute og spiste. Mamma og pappa la meg alltid i vognen og så tuslet de til restauranter. Uansett om det var masse liv og røre på restauranten så sov jeg gjennom det hele så mamma og pappa fikk kost seg sammen de også. De var også på sportsbar en kveld og så Manu spille i Champions League og der var det masse støy, men jeg lå og sov så søtt i min Manu drakt og brydde meg ikke i det hele tatt. Jeg vet at både mamma og pappa setter veldig stor pris på denne egenskapen min. Jeg er jo ganske aktiv mens jeg er våken og de er veldig flinke til å leke med meg, men når kvelden kommer så setter de pris på litt voksentid.
Ellers så kan jeg også nevne at jeg var nede og besøkte farmor og farfar på Lundetangen i sommer også. Det var kjempegøy og jeg gleder meg til flere sommer besøk der. I september så var jeg også nesten en hel uke hos mormor og morfar da mamma og pappa reiste med Kjell og Hanne til Las Vegas. Jeg rakk nesten ikke savne mamma og pappa jeg for jeg hadde det så fint der, men jeg håper likevel at det blir en stund til de skal være så lenge borte fra meg igjen. Det vet jeg mamma også håper og ønsker. Hun hadde tenkt masse på meg sa hun og det vet jeg for hun ringte hjem hele tiden.
Ellers så utforsker jeg nå de voksnes matverden og spiser ordentlig middag sammen med mamma og pappa hver dag. Spiser både fisk, kylling (elsker kylling), kjøtt, pasta etc så nå begynner det å bli sving på sakene.
Det neste som står på 'tapetet' fremover nå er Lucia feiring i barnehagen mandag 13.desember og så er det jul da. Mamma har sendt en ønskeliste til nissen for meg men min største julegave har jeg allerede fått og det er at vi skal feire jul her hjemme hos oss med både Kittelsen, Bråthen og Gustafsson klanen. Dette kommer til å bli en uforglemmelig jul.
P.S: Vil bare fortelle dere at nå som mamma oftere må si nei til meg når jeg f.eks utforsker noe som f.eks kaste ting ned i do etc så har hun begynt å bruke begge navnene mine. Er mamma streng så sier hun Isabella Helen for å markere at nå er det seriøst. Ellers bruker hun enten Isabella eller Bella. Mye rart de voksne har for seg.......
2004 fra 3-6 månader.
Nå begynner det virkelig å ligne noe. Gran Canaria, Anfi Del Mar, ferie med mamma og pappa fra 14-21. februar. Yes, den ga mersmak. Håper det blir en årlig begivenhet spesielt i den mørkeste og kaldeste perioden hjemme i Norge. Sol, bad og full oppmerksomhet fra foreldre 247 er akkurat perfekt i denne delen av livet. Tenker det blir noe annerledes i tenåra, men la oss ikke ta noen 'gleder' på forskudd.
Å fly med Sterling gikk som en drøm, jeg sov stort sett og det er den beste måten å reise på. Anbefales av pappa Per som også sover godt ombord.
Å få være med på denne turen syntes jeg var så snilt av mamma og pappa så jeg svarte med å begynne og sove fra kveld helt til morgenen og den tror jeg satt godt. Etter det har jeg stort sett ikke plaget noen om nettene.
I begynnelsen av mars reiste muttern og fattern til alpene for og stå på ski, noe tullingene syns jeg er for liten til enda, men bare vent, får jeg utstyr til neste jul så kjører jeg Hahnenkamm i 2005...
Jeg sov borte hos morfar og mormor i fem netter og tro det eller ei, men det funket bra og begge gamlingene lever enda selvom levetiden deres muligens er forkortet noe. Jeg så Tommy's Popshow på tv og ble hekta.
I denne perioden lærer jeg meg nye ting hver dag og de rundt meg begynner og se at jeg er en liten, men sterk jente som vokser på alle kanter, spesielt rundt lår og legger. Armer og bein går i ett sett. Jeg liker å være våken og ler stort sett hele tiden og elsker oppmerksomhet og glade fjes rundt meg. Maten blir mer og mer avansert og nå drikker jeg saft av kopp med tut som jeg holder selv og grøt og annet er hverdagskost.
Jeg er stadig på besøk hos andre eller de kommer til meg, og pappa har kjøpt en stor sikker Volvo sånn at mamma og jeg kan ferdes trygt på veiene. En tur til Kvitfjell sammen med mammas og pappas venner fikk vi med oss i april og alle syns jeg var usedvanlig hyggelig å ha og gjøre med, og flere enn en hevet et øyebryn når jeg forbauset dem med å sovne i fanget på vilt fremmede kollegaer av Per. Jeg har skjønt det der med at hemmligheten med å få være med der ting skjer, er og oppføre seg pent og smile skeivt, da smelter alle og syns det er hyggelig at man er med.
Navnfest 17.april 2004:
Dette er absolutt en av mine favorittdager når jeg ser tilbake, bortsett fra den dagen jeg så "lyset" for første gang da.... Dagen startet med en fotosession ute på Fornebu hos en tidligere kollega av mamma og pappa fra Oslo børs, Ellen, som nå driver Svart-Hvitt, som er ett fotobyrå. Mamma hadde kledd opp seg selv og meg i våre nyinnkjøpte svenske folkedrakter og pappa hadde svart dress med svenske farger på slipset og lommetørklet sitt for å matche oss. Jeg synes vi var ganske stilige. Vi knipset haugevis av både farge bilder og sort hvitt bilder og på 95% av bildene så smilte jeg. Begynner å bli ganske vant til å bli tatt bilde av nå, kan like gjerne gjøre det beste ut av det.
Deretter reiste vi til Oslo rådhus for en høytidlig navnseremoni med overrekking av navn-og minnetavler av Rune Gerhardsen så nå er det skrevet ned svart på hvitt, Isabella Helen Bråthen. Jeg hadde ikke noe forventninger til dagen ettersom jeg gjør alt for første gang men mamma og pappa og resten av slekta synes det var en kjempeflott seremoni og jeg var i midt ess, bare smil og latter. Alle navn familiene marsjerte inn til musikk og det var taler, kor og mere musikk underveis. Det var kun lov til å ha med 15 gjester pr navne- familie inn til Rådhuset så vi hadde invitert den aller nærmeste familien som da besto av: Mormor og morfar, tante Emma, farfar og "farmor", bestemor og "bestefar", oldemor Randi og oldefar Bessa, tante Kiki og tante Caroline. Etter seremonien så reiste vi hjem til oss for å "feire". Da tilsluttet også disse seg festen: tante Malin, og "tante" Linda, oldefar Arne, tante Julia og kjærsten hennes Liam, tante Guldborg, onkel Anders med Sebastian og Tobias. Mamma og pappa hadde pyntet veldig fint og vi hadde bestilt kjempe god mat. Det ble taler, mere fotografering og masse moro og selvfølgelig åpning av presanger. Jeg fikk så utrolig mye fint bl.a en del smykker, smykkeskrin, aksjefond, tripp trapp stol, sølv bestikk (Lilje som jeg har begynt å samle på), sparebøsse, bilderamme, servise, slektstreet i ramme, bøker, fotoalbum etc. Vil bare si til alle sammen:
TUSEN TAKK !!
Jeg fikk også en veldig spesiell gave, nemlig denne nettsiden som morfar har jobbet hardt og lenge med. Jeg er ikke noe særlig stolt av den da...
Festen ble ikke avsluttet før 03.30 på natten så jeg tror vel at vi kan si at det var vellykket.
2003 - De spede begynnelse.
Jeg kom til verden den 29. oktober 2003, kl 07.01 på morgenen. Pappa og jordmor Nina Johansen var tilstede og alt gikk bra. Jeg så ut som en liten kineser et par dager pga gulsot, men det kom seg etter litt ultrafiolett lysbehandling. Nummeret på mitt fødselsarmbånd var 41973, til alle dere som søker lykketall for lotto eller hva det måtte være.
Vekt 3250 gr, lengde 48 cm, hodestørrelse 36 cm (omkrets).
Fra torsdag av var det lov med besøk og da var det nærmest kø av familie og venner til jeg reiste hjem på lørdag til Grefsen.
De første ukene brukte jeg hovedsaklig til soving og spising. Mamma ammet meg med 2.5-3 timers mellommrom. Under de første 4 ukene var det bare ved ett par anledninger jeg hylte så det hørtes, men var ellers meget snill og koste meg stort sett.
Jeg har eget fint rom, men likte meg i nærheten av mamma og pappa de første ukene, skulle bare mangle, det var midt på vinteren i Oslo.
Det var fortsatt stor pågang med besøkende nesten hver dag og jeg sov og koste meg stort i armkroken til alle som ville holde meg litt. Nesten alle hadde en formening om hvem jeg lignet mest, som seg bør, men jeg syns nok at jeg er Isabella med en touch av litt fra alle og enhver. Den lille kransen av hår jeg hadde på hodet var mørkt som pappa Per sitt, men det forsvant nesten helt etterhvert, dermed er jeg nok mest lik Collina den italienske fotballdommeren.
Mamma og pappa var litt urolige av og til med tanke på om jeg fikk nok mat og om jeg skulle få kolikk og andre problemer, men ikke denne jenta nei, alt fungerte stort sett veldig greit og syk var jeg ikke noen gang under den første tiden, faktiskt heller ikke i månedene som kom. Gjett om mine foreldre slapp billig unna sammenlignet med venner i samme situasjon som hadde et lite helvete til å begynne med sine nyfødte.
